Dikt.no siden min

about being loved...

 



Jeg vet ikke hvem de er

Alle menneskene jeg går forbi på gaten, jeg vet ikke hvem de egentlig er.

 

I dag satt en veninne og jeg på en benk i sentrum da det plutselig kom en mann som umiddelbart ga inntrykk av å være litt utenom det tradisjonelle A4. Hvem er du tenkte jeg. Hvorfor stopper han her. Hva er det du vil. Hvorfor oppfører du deg så nervøst. Mannen tok fram en kortstokk og spurte om vi likte kortkunster. Alle gjør vel det, men vil vi se dine? Dratt mellom menneskelig nysjgerrighet, og menneskelig frykt for det ukjente sa jeg ja. Det skjedde ingenting spesielt, han gjorde noen kunster som virket, og noen som ikke gjorde det. Han spurte meg om " Har du noen gang trodd at noe var umulig, men opplevd at det har skjedd?". Ja svarte kroppen min som husker best. Ja.

 

Hvem er alle menneskene vi går forbi på gaten? Hva er det de vil? Er det noens søster, bror, barn, forelder, venn? Er vi blinde når vi går, eller er det vi som gjør gatene til blindsoner?

Elsker dåkker!!

Det har vært et særdeles veldig ekstremt rart år(hittil). Nå er jeg ferdig med litteratureksamenen min, en tre døgns eksamen som jeg ikke begynte på før om kvelden i går. Den skal leveres klokken 10 i dag. Men deet er egentlig ikke poenget, selv om det er utrolig awesome!, poenget er at jeg hadde ALDRI klart det uten de Fantastisk Menneskene jeg har hatt rundt meg dette halvåret.  

Eg elsker dåkker! Ok? Det er alt jeg vil si egentlig.

 

You are making every beautiful day more beautiful.

every down day less lonley

every normal day to a happy normal day.

 

you are making me beautiful.

 

 



Del 2 av "Making my life a better life" planen!

Del nr. 1 for å gjøre livet mitt bedre var å opparbeide en vane om å spise middag hver dag. Det har jeg mer eller mindre klart, de dagene jeg ikke har gjort det så har jeg passet på å spise noe annet som i min tankegang kan tilsvare det.

Del nr. 2 blir å være en halvtime ute hver eneste dag, uten unntak, uansett hva som skjer. Det høres jo ikke så voldsomt ut, men alle har vel sånne dager hvor de ikke gidder, inkludert å gå ut i det hele tatt. Dette er en kjempeviktig del for å gjøre livet mitt mer åpent for de god emuligheter - fordi jeg har en iboende lengsel og trang etter det naturlige og friske. Jeg blir glad og lykkelig hver gang jeg finner meg selv i en skog eller ved et vann, eller hvor som helst hvor ting lever og gror. Og hver gang så tenker jeg like menneskelig at: Hva er det jeg bruker alle de andre dagene til? Hvorfor er jeg ikke her hele tiden? Derfor vet jeg at jo mer jeg får til å ta meg tid til å være levende ute, i samarbeid med de vanlgie ting som må gjøres, jo bedre kommer jeg til å få det, og jo mer energi og overskudd vil jeg ha for andre.





Vår og sånt.

Det lukter godteri ute, sånn bokstavelig talt, jeg tar det som et vårtegn. På fredag hadde vi sånn lang dag på skolen med forskjellige forelesere, hun ene snakket om Fantasy og Sci Fi! Det var inspirerende og deilig å få noen timer med noe som betyr noe framfor alt mulig annet random.  

I morgen er så travel at jeg absolutt burde ha lagt meg allerede, haha, men jeg liker å ha det travelt ^^,

for someone who would never believe they were that someone...

If it exist in your opnion

that we were all to little talking

I`m telling you ex-friend!

you should`ve get your head up

from your little rabitthole

and see that people

they didnt let you down!

But now you`re the one

letting them down for nothing...

And I wont take this righteous shit from you

I wont take this shit from you

and soon I wont take anything at all from you.

Lekser & sånt.

Forsøk nr 1. på å ta igjen klassifikasjonspensumet:

Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å begynne med vondt i huet, men hvilket valg har man egentlig da alle de andre dagene har bestått av ting som Måtte gjøres, eller avtaler , og andre ting som og måtte leses... og plutselig er det under et døgn igjen? Man må bare prøve, tross alt... Jeg følte endelig at jeg kunne ta meg råd til UDK arkene, selv om egentlig ikke. Etter å ha lest "kjapt" gjennom diverse regler så er huet mitt stappfult, og jeg husker noe, men ikke de jeg hadde instantly bruk for. Og ikke klarte jeg å finne igjen akkurat det jeg var ute da jeg prøvde å skumlese det jeg nettopp hadde vært gjennom. Også er det denne engelsken! Jeg er ikke SÅ stiv i det i utgangspunktet, og nå skal jeg forholde meg til ord jeg ikke en gang forstår på norsk? hjelp. Etter evigheter har jeg svart på så mye som to oppgaver, og  det med to og tre veldig usikre spørsmålstegn bak...  Jeg håper v el bare at det tross alt har hjulpet meg til å være litt klokekere i timen i morgen. Kanskje en(to) oppgave er bedre enn ingen?

Men tro meg, alle som tror jeg ikke "har noe jeg må gjøre" fordi jeg er student og ikke jobber, dere har ingen anelse om hva dere snakker om. Jeg har sett folk med skrytebilder av hvor mye pensum de skal gjennom, eller folk som har rede på antall sider osv. Vel, jeg orker ikke å begynne å prøve å telle en gang, ikke har jeg egentlig tid til det heller uansett. Jeg påstår ikke at det er Så mye at det er synd på meg, og hadde jeg vært flinkere til å jobbe underveis så hadde jeg hatt mye bedre kontroll. Men poenget er vel bare at det er nok, og når jeg sier jeg må gjøre lekser en dag, da mener jeg det faktisk:P

 

Nå er klokken 02.20, jeg må prøve å sove noen timer, selv om jeg passelig nok selvsagt ikke finnes trøtt. Det blir jeg med stor sannsynlighet akkurat idet den første timen i morgen begynner, den som jeg virkelig Vil være våken i, fordi jeg liker klassifikasjon ^_^ Det er som puslespill bare med flere nyanser å tenke på.

 

 

 

You are what you are

Da jeg våknet i dag så ble jeg veldig irritert fordi jeg plutselig ikke hadde noe å fylle dagen med... Jeg la meg til for å sove noen timer til, og da jeg våknet igjen så tenkte jeg "kanskje jeg bare skal fortsette å sove enda mer". Som regel så kan jeg sovne når det passer meg , så lenge det er dag og ikke natt. Men nå er jeg våken!

 

Og jeg skal skrive, fordi det plutselig føles riktig likevel etter at jeg har lekt med tanken på å ikke gidde. Og kanskje det blir bra nok, og kanskje jeg plutselig har en ekstra motivasjon til høsten om å skrive enda mer. (Hvis jeg kommer inn på det kurset/skolen). Man er hva man er, jeg er skrivende... og skriving betyr mye for meg, hvem er jeg til å eventuelt skulle undertrykke det?

"Bare natten har verdensrom"

To av lysene brenner enda. Og jeg bare drømmer(om han der fine og andre vakre ting) og er eksisterende. snart skal jeg begynne på en av de nylånte bøkene. "Bare natten har verdensrom" sa Andrè Bjerke, og det hadde han jo rett i.


 



Earth Hour 26. mars 20.30-21.30

Les mer i arkivet » September 2011 » Juli 2011 » Mai 2011
Annelin Kristiane

Annelin Kristiane

24, Oslo

Jeg liker dagdrømming.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits